Fjorden og kysten som var viktigste ferdeselsvei kunne man forholdsvis lett kontrollere og det var mange muligheter for retrett innover i skogen hvis situasjonen tilsa en slik handling. De første veier som ble bygd fulgte også langs kysten hvor mesteparten av folket bodde.
På 11 - 1200 tallet ble Olavskirken (Skeidis) bygd i Bamble og for å komme til kirken måtte folket ha veier for å ta seg fram til fots eller på hesteryggen. Først mot slutten av 1600 tallet ble det mer vanlig med kjøretøyer og behovet for en høyere veistandard oppsto. Postvesenet og den første offentlige administrasjon ble bygd opp på den tiden.
De første utbyggingene i vassdragene kom i siste halvdel av 1500 tallet da man tok fosse-kraften i bruk for å skjære tømmer. Det er beskrivelser som kan tyde på at Herrevassdraget ble tatt i bruk allerede før år 1500 til drift av den såkalte "Herreqvernen".
Nedre del av Herrevassdraget lå strategisk til for sagbruksvirksomhet, tømmeret kom med elvene og det var kort vei til sjøen og gode havnemuligheter. En skal ikke se bort fra at skårne materialer fra Bamble ble brukt under gjenreisningen av London etter bybrannen i 1666.
Like før år 1700 ble Bolvik jernverk anlagt med tilhørende jernhammer på Herre. Det mange spor etter kullmiler i Bambleskogene som er fra de første "foredlingsanlegg" for energi i kommunen.
Trekull i store mengder var en livsbetingelse for jernverkseierenes masovner. For å sikre forsyningen ble det utstedt konglige privilegier som påla bøndene å levere kull fra sin eiendom.
På slutten av 1600 tallet skjedde det flere ting som fikk betydning for Bamble og distriktet. I 1687 ble det besluttet å anlegge ny vei mellom Brevik og Kristiansand "hvor aldrig Landevej havde været før". Denne veien som også ble kalt "Postveien" var i offentlig bruk helt fram til 1870. Deler av den er restaurert og ligger som den opprinnelig lå, den dag i.
På 1800 tallet skjedde det en "industriell revulusjon" i Bamble. Kruttmøllen ved Hellestvedt-vann ble anlagt ca. 1850 og noen tiår senere var Bamble åstedet for norges største industriforetak "Compagnie Francaise des Mines de Bamble". Det var apatittforekomstene ved Feseth som ga grunnlaget for denne virksomheten. Virksomheten gikk lokalt under navnet Ødegårdens Verk. Dette var også navnet på poststedet helt fram til det ble nedlagt midt på 1990 tallet.
Bambles første kraftverk ble åpnet ved Kongens Dam på Herre i 1907. Kraftstasjonen er idag museum. Tradisjonene for Herre som industristed ble ført videre med Bamble Cellulosefabrikk tidlig i dette århundre og ble på slutten av 70 tallet ført inn i oljealderen med petrokjemianleggene på Rafnes og Rønningen.
For å få et inntrykk av hva kommunen står for bør man velge de mindre ferdselsårene som fører fram til Langesund, kystveien utenom Valle og bygdeveiene inn til Nenseth eller Rørholt. På disse strekningene vil man oppleve livskraftige småsamfunn i et variert og vakkert kulturlandskap.
Bamble framstår idag som en moderne kommune med et variert næringsliv, god infrastruktur som er godt tilrettelagt for framtiden. Moderne rådhus og en medarbeiderstab som samlet står for et godt servicetilbud for kommunens innbyggere.